En liten dose Nenesium.

Taipei Zoo

2009-04-12T23:50:00.005+02:00

Solen stod opp i vest i dag, og tullingene var allerede ute av bunkersen klokken 1215 på formiddagen. Det ble et par in-jelly på meg, og gammel frukt (som vi glemte å legge inn i kjøleskapet i går) på Sander. Været var merkverdig fint, og vi opplevde ekte sol og skyfri blå himmel for første gang i Taipei. Som igjen gjorde det naturlig å ta en tur innom nok en turistattraksjon i denne hovedstaden - selveste Taipei Zoo (hvor de seriøst har bygd en hel jungel der inne).

Et bilde tatt fra t-banen/jieyun.

Sander ble litt skjelven da han fant ut at

metrovogna vi satt i var fjernstyrt - uten sjåfør :P

Ved inngangen :)

Hva i all verden??

Ja, du ser riktig. Dette er avføringskunst i alle regnbuens farger.

Pene flamingoer. Det sies at de har en levealder på inntil 40 år!

Her er en bildeserie av diverse aper.

Det stod skilter overalt som advarte mot fare for

slanger i skauen. Gjett om vi fikk tatt bilde av en! ^^

Denne maurslukeren/pandaen/elefanten/villgrisen

var faktisk litt søt :P (Stryk det som ikke passer)

(Rettet av Christian.) Han merkelige karen her er en såkalt Malayan Tapir, eller Tapirus Indicus for de som liker det på latinsk. Og for dem med ørneblikk: det er en til under vann på bildet under.

Sander sier at denne dumboen her minner

ham sterkt om bestefaren sin i Arendal.

Sander ved siden av en merkelig utvekst fra et tre.

Ser i grunn ut som et veldig godt kamuflert ekorn.

Eple eller pære?

Fine blomster ved stien :) Rett etter traff vi på et illsint piggsvin som vi ikke hadde særlig lyst til å snuble på i jungelen :P

Sjiraffer, eller såkalte "langhalsede hjort" på lokalspråket her.

Hvilket dyr er det som ikke liker berg- og dalbane? - Antilopen. :P

En litt nysgjerrig struts.

Legg merke til floken på beinet på han fyren her.

Fine puuus! Jeg fornemmet hvordan han bakerste gransket meg da jeg prøvde å ta et fint bilde av ham. Lik en jeger som vurderte om byttet ville rømme eller angripe. Gud hvor mye jeg elsker sikkerhetsvindu!

En skilpadde! ^^ Kan den på noen som helst måter krype ut av skallet sitt? Hvis ikke, stakkars Timmy Turtle som må være hjemme på en så nydelig dag :P

Sander og jeg representerer the human race.

(My goodness vi er bleike..)

En rød og meget pen Scarlet Ibis.

Vi tok en tur innom Winterland. Gjett om vi tok disse

på fersken da de danset samlet foran speilet? :P

Hårete ku / Bison.

Inpotens??

Vi så pandaene Tuan Tuan og Yuan Yuan! ^^

(som sammen betyr "familiegjenforening" på kinesisk)

De flyttet nettopp til Taiwan nå i desember på grunn av at dette

omstridte territoriet nå er styrt av et mer Kina-vennlig parti.

Hvorfor har pandaer så mye pels når de kommer fra et så tropisk land som Kina? Legg også merke til hvordan det sorte beltet ligger perfekt rundt overkroppen på alle dem.

Om ikke Sander hadde fortalt meg at pandaer faktisk blir tvunget til å se på pandaporno for å sette i gang hormonreaksjonene slik at de ikke dør ut når disse ti gjenlevende forsvinner fra denne verden, hadde jeg aldri visst at de hadde kommet til dét lathetsstadiet. Forresten, jeg ble nesten angrepet av verdens største øyenstikker rett etter dette bildet ble tatt (!) :S

Vi måtte bare ta bilde av de matchende

t-skjortene til et par nybakte foreldrer :P

Vi belønnet oss med pandais etter en flere kilometers lang tur ned til utgangen, rett før portene stengtes for dagen og Jurassic Park ble til virkelighet. I dag har vi virkelig sett mange forskjellige dyrearter fra de fjerneste krokene på verdenskartet. Mange pene, andre mindre elegante, og en del merkverdige rare dyr på fire bein. Jeg er glad jeg er homo sapiens.

Om Taiwan trenger forslag til hvordan lokke til seg enda flere besøkende, vil jeg anbefale dem å lage en såkalt barnehage, bokstavelig talt, med taiwanske unger til turistformål. Det hadde de tjent godt på, fordi taiwanske unger er søtere enn redbull med ekstra sukker oppi! ^^

Dagens opplevelser inpirerte oss til å søke på edderkopper på wikipedia senere samme kvelden. Er det noe jeg elsker i tillegg Sander og sjokolade, må det være å surfe rundt på wikipedia. Det er utrolig lærerikt og oversiktlig, som ikke minst tilbyr veldig korrekte opplysninger med tanke på de enorme listene med kildehenvisninger på hvert treff. Jeg fant også en artikkel i dagens Dagbladet, om verdens første plystrende orangotang. Saken er at jeg nemlig ikke er særlig begavet på akkurat det området, hvilket gjør det hele litt ironisk. For å sitere Sander: "Den orangotangen vi ser på internett tjener til livets opphold ved å sitte i et bur i en dyrepark, runke, og kaste bæsj på andre aper. Og nå har den lært seg å plystre. I den rekkefølgen. Så det er nesten på tide at du også lærer deg det".

Tja, vi får se.. :P

Auschwitz og Mr. Sugekopp!

2009-04-11T22:00:00.024+02:00

Det var sykt forurenset her på øya forleden dag! Situasjonen var faktisk så ille at jeg og Sander måtte holde pusten og løpe til nærmeste Watsons for å kjøpe oss munnbind og kunstig oksygen. En grotesk blanding av stinky doufu, kloakk og eksos hang som et pent teppe over bestemte deler av byen, og satte i gang kryssallergien min i fullt gir igjen. Lufta her er neck and neck med den hvite Clynol-hårssprayen som man kan få kjøpt i norske butikker. Fellestrekkene er at begge vekker vonde minner fra mitt tidligere liv som jøde i Polen. Denne hårssprayen er lagd for å lukte hårsspray - eventuelt zyklon b - som andre velger å kalle. Kjært barn har mange navn. Nå må jeg innrømme at den røde Got2Be jeg bruker ikke lukter helt barnelatter heller. Men den lukter i det minste bringebær - ikke dødningshode. På flaska til denne cyanid-baserte sprayen, står det "meget brannfarlig" med klare og store bokstaver. Det merkes på nesa, for å si det slik. Om 31-bussen til Grorud ligger på 10 på en skala fra 1 til 10, så ligger denne sprayen og lukten av personer som bruker dette produktet når de går forbi meg, hvertfall på 8 av 10. Håper sammenlikningen ovenfor kan gi en noenlunde bra framstilling av hvor ille det var :P

Vi søkte delvis dekning på shoppingssenteret Sogo, hvor Sander endelig fant seg sko han likte. Her er et bilde av Sugekopp, en liten blekksprut vi kjøpte i Ocean Park i HK, oppi de nye Nike-skoene i ekte kinn :)

Resten av dagen brukte vi til å henge opp vårt nye familiemedlem på de merkeligste stedene i huset. Slik ser han ut:

Blekksprut heter "åtte tentaklers fisk" på kinesisk.

Han fyren her har bare fire.. :P

Han er nå veldig skjønn da :)

Sugekopp på My Melody-speil.

På panna til Sander. (Jeg hadde den også på panna. Den tullingen satt himla godt fast også! Noe som førte til et veldig frekt sugemerke på panna mi som aldri gikk vekk... Jeg er glad jeg har lugg :P)

Han er "hekta" på S.H.E. :P

Mobilpynt :)

Sånt skjer når han ikke oppfører seg pent!

På veggen ved skrivepulten.

Hiiii! ~ Jeg heter Sugekopp og jeg rødmer hele tida ^^

Her er enda en ny familiemedlem: Sealye (Silje).

Jeg holdt på å le meg ihjel der jeg lå og så Sander

prøvde hardt på å henge tullingen i taket :P

Endelig klarte Sander det etter 152. forsøk

og et par løse takplater :P

Men han hang der ikke lenge. I det jeg skulle ta flere bilder av han, hadde han allerede landet på hodet mitt :P

Her er den delen av familien som for tiden bor sammen med Sander i Taipei. Nene vil ikke hjem om tre dager!! :(

Stakkars liten :(

2009-04-09T21:30:00.002+02:00

Sander har vært sengeliggende de siste dagene :( Hvilket som får meg til å føle meg svært ubrukelig siden jeg på ingen måter kan hjelpe ham med å lindre kvalmen. Jeg følte meg spesielt lite hjelpsom i går natt, hvor han nærmest var oppe hele natta på grunn av pulserende verk i høyre skulder, og jeg ikke kunne gjøre annet enn å ligge der og se ham lide. Nummen av redsel, langet jeg ut armene og trykket hardt på skuldrene hans med dyna, i et forsøk på å holde unna de store smertene som plaget sjela av min kjære. Det nyttet ikke. Vi måtte til slutt gå ut til 7 Eleven midt på natta for å kjøpe varmepose.

Senere på kvelden da Sander var mer mentalt og fysisk tilstede i tilværelsen, klimbret jeg fram et par acoustiske versjoner av sangene til Avril Lavigne. Det begynner å bli virkelig lenge siden sist jeg har vært borti et instrument. Men dette gikk overraskende bra. Sikkert også mye fordi jeg prøvde hardere denne ganga.

Sander er nødt til å bli frisk snart. Jeg får skikkelig vondt i hjertet av å se ham slik :(

在台北 ~

2009-04-07T22:00:00.011+02:00

I dag tidlig merket jeg på Sander hvor lite villig han var til å kravle seg opp for å imøtekomme verden igjen. Jeg har en følelse av at jeg kommer til å bli syk ganske snart etter all reisinga i det siste. Men vi krysser fingrene for at jeg ikke vil gjøre det :)

Vi har helt gitt opp å lete etter ekte kinesisk mat i Taipei nå etter en så fantastisk tur til Hong Kong. Derfor tok vi heller en tur til Yuma da Sander kom hjem fra skolen, og spiste dette:

Fantastisk lunch-tilbud! ^^ 150 nt tilsvarer

ca. 30 nok! Helt utrolig hva? :D

Jeg bestilte dette :) Det er et eller annet oppi den

tomatdippen som gjør meg utrolig glad ^^

Dette kan måles med spareribsene man

får på Friday's - bare MYE billigere!

Da vi ble runde og mette, dro Sander hjem for å ta seg en ettermiddagshvil og jeg en tur til frisøren rundt hjørnet for å få fjernet de tunge "gardinene" mine. Det har virkelig plaget meg langt og lenge nå. Jeg fikk en liten angrende følelse straks jeg ble ferdig med å klippe meg, fordi det etter min mening ble litt for kort. Men det er sikkert bra slik det ble, siden jeg i grunn ikke har så mye tid eller krefter til å faktisk dra til en frisør kun for å klippe luggen. Og siden jeg var så godt i gang, tok jeg et par hårkurer og farget håret i samme slengen :P Resultatet ble mye bedre enn forventet :) Nå er jeg bare helt forundret over at det plutselig er blitt så mye mer trafikk på veiene i Taiwan i løpet av de to timene jeg satt inne :P

Si hadet til HK! ^^

2009-04-06T23:15:00.015+02:00

Flyet tilbake til Taipei gikk 1900 i dag. Så det var begrenset med aktiviteter vi kunne finne på. Derfor tok vi en liten gåtur rundt omkring på HK Island og kikket litt rundt i fine shoppingplazaer som var vel over vår levestandard.

Her spiste vi en nydelig frokost på en

restaurant vi tilfeldigvis fant nær hotellet.

Fulle av drivstoff, satte vi kursen mot sentrumet av sentrum igjen - HK Time Square - hvor vi bokstavelig talt gikk oss vill blant stressende, men mektige folk i dress, høye stilige bygninger, og ikke minst - store tv'er. Etter å ha vandret over land og strand, dro jeg Sander med inn på et massasjested for å slappe av litt før nok en flytur over dammen. Jeg fikk ordnet meg full kroppsmassasje, mens Sander ble tatt hånd om av de ansatte :P Jeg kjente bokstavelig talt at pulsen hans økte der han satt og hørte meg bable gresk med massørene. Den ville økt raskere om han hadde visst at jeg beordret dem til å påføre han store frustrerende smerter, ved å trykke hardt på de vondeste punktene han ikke en gang ante han hadde under beina, de neste lange 60 minuttene av hans liv.. :P

Her kikker jeg ondt på han uvitne stakkaren fra mitt værelse :P

Selv om jeg var veldig oppslukt av massørens merkverdige, til tider mishandlende banking og klapping på mitt ynkelige legeme, hadde jeg vanskeligheter med å la være å le ondt, og det; høyt, ikke på grunn av at det gjorde helsikes vondt/kilte noe inni granskauen, men mest av han stumme dusten som satt der ute og ikke ante hva han ble utsatt for før det ble for sent :P Jeg har seriøst ikke ledd så mye siden episoden som fant sted hjemme i leiligheta i Oslo for et par år siden, hvor jeg da skulle slenge en fille til ham inne på badet og det hele endte med at vi begge stirret på kluten som sakte men elegant landet pent oppi toalettskåla! Hahaha ^^

Vi belønnet oss med overklassemat etter den smertefulle opplevelsen. Man kan ikke si at man har vært i HK uten å ha spist fisk og fugl.

Her ønsket jeg duen det beste i den 7. himmelen

for dens viktige og verdige ofring av sitt korte liv.

Sander overlevde visst fotmassasjen :P

Nam!! ^^

Her er noen bilder av katten som lekte med maten sin.

Slik takket vi for oss for denne gang. Jeg må si meg veldig fornøyd med hvor perfekt planene mine har fungert for denne turen - fordi vi rett og slett rakk å gjøre absolutt alle aktivitetene! ^^ Både service, mat, og den lokale befolkningens hjelpsomhet overgikk alle forventninger. Det er ikke vanlig å kunne sjekke inn, samt droppe bagasje på flytogterminalen i byen, for å si det sånn. Jeg håper jeg har klart å gi Sander et bra inntrykk av min kjære hjemby, og må i samme slengen også innrømme at jeg føler meg utrolig privilegert å kunne være den første han drar til Hong Kong med. (Blir nesten litt rørt i dette skrivende øyeblikk :P) Men ja, jeg ser fram til flere slike reiser sammen med mannen min, Sander, i framtiden <3

Nene - the secret asian!

2009-04-05T23:45:00.027+02:00

Etter en aktivitetsfull, dog innholdsrik dag i går, bestemte Sander at vi kunne ta oss råd til en bedre natts søvn på et bedre hotell som en slags avslutning for denne fantastiske reisen. Vi tok dermed t-banen over til Hong Kong Island, og fikk allerede sjekket oss inn på rommet vi hadde bestilt online i går kveld, klokken 1130 på formiddagen.

Rommet var aldeles pent :)

Jeg deler hotellrom med en hvit mann.

What a shame.. :P

Et snikfotografi av våre "naboer" i blokka ved siden av :P

Meg i heisen, sammen med han fineste gutten <3

Hotellet vårt: Wanchai Metropark Hotel, 4 stjerners.

Vi fant oss noe morgenmad (skal uttales på bredt dansk)

på en restaurant noen kvartaler unna hotellet.

Stilige og smakfulle, men forferdelig stygge dumplings :P

I følge planen jeg satte opp, skulle dette være shoppedagen vår. Dermed startet vi fra en kant og delte ut penger til nærmest annenhver butikkansatt på så å si alle shoppingsmalls på vår vei til nattemarkedet :P

Hong Kong Island er den mer siviliserte delen av Hong Kong.

Utlendingen i sin klassiske posisjon.

Utrolig nok gikk vi nesten hele veien fra Victoria Harbour til nattemarkedet. Jeg kan hvertfall ikke huske sist jeg var så gåen i beina. Men det hjalp å kikke 45 grader opp på fine Sander annenhvert sekund. Jeg skal ikke klage :)

Ladies' street. Jeg kjøpte disse "brillene" :P Grunnen til anførselstegnet er fordi disse i grunn ikke tilfredstiller den mest grunnleggende egenskapen for briller - å kunne se gjennom dem :P

Når jeg tenker meg om, så er jeg heller ikke god

nok i breaking til å kunne ha dem på meg :P

Jeg syns Sander kledde disse :)

Gud vet hvor mange bæreposer av ting og tang vi til slutt endte opp med. Man skal aldri undervurdere en hvit manns evne til å prute, for Sander viste seg å være et naturtalent på nettopp dette området :P Mens jeg, derimot, hadde ikke hjerte til å la de stakkars folka spise utvannet congee resten av uka - mye fordi de lokka fram samvittigheta ved å snakke pene ord på kantonesisk, som igjen, for de som ennå ikke vet, er min "mammatunge". Jeg fikk likevel gjort et brilliant røverkjøp. For jeg hadde et våpen ingen hadde - Alexander Lundberg og hans ufeilbare instinkter :P

I ♥ HK

2009-04-04T23:45:00.047+02:00

Vi kravlet oss opp i 10-tida i dag, selv om planen var å være klar klokken 10 for å rekke frokosten før 12. Restaurantene i Hong Kong serverer kun dumplings fram til 12 på formiddagen. Kommer an seg ikke opp før den tid, kan man bare glemme å spise frokost :P Og siden det er lørdag i dag, kan man dessuten forvente flere timers venting i kilometerlange køer selv når man har bestilt bord. Da vi var fine og stelte, var klokken allerede 1130. Heldigvis fant vi en ganske så fin restaurant litt lenger nedover Nathan Road der vi bodde :)

Her er jeg midt i et smil, mens Sander er

superfornøyd fordi vi klarte å rekke frokost.

Vi fikk dette servert som forett/snacks mens vi ventet på de gode

dumplingsene til en utrolig pris på 16 hkd per "long" med 4 stk. oppi.

Jeg var på vei til å putte en sånn i munnen sjøl, da jeg til min

forskrekkelse så at disse små, friterte pinnene hadde øyner :S

Slik så Sander ut etter jeg fortalte ham hva

jeg mistenkte dem for å være :P

Dette er mer my cup of tea :)

Jeg lagde en liten plan i går kveld for hva vi kunne gjøre i dag, med tanke på at jeg er den lokale av oss to her. Innen dagens slutt, måtte vi hvertfall få tatt en tur bort til Victoria Harbour og over til Hong Kong Island for å få vår overdose av kinesisk storbyliv, og ikke minst en tur innom en av de to fornøyelsesparkene de har her! ^^

Vi ble enige om å dra til Ocean Park, siden alle Disneyland i verden er bygd på identisk vis, pluss det faktum at vi allerede har vært i 3 av dem.

Her er vi utenfor Hong Kong Museum of Art, som ligger omtrent 15 minutters gange fra hotellet vårt. Det ble ingen kunstbilder på oss, siden hovedaktiviteten i dag var Ocean Park.

Her står vi ved Victoria Harbour. Lukten av sjøen er ikke lenger like skjærende som sist jeg var her. De har virkelig skjerpet seg noe inderlig på forsøplinga på 5 år, altså.

Oss foran the Clock Tower.

Det bruker å være lasershow i fontenen bak oss på bildet.

Vi tok ferja over sjøen slik at vi kunne se

mest mulig av den fine utsikten.

Det fornøyde smilet og victory-tegnet forsvant fort.. :P

Vanlig smil med Central Plaza i bakgrunnen :)

Ekte latter - et resultat av det nye smilfremkallende kameraordet "testikler" :P Den bygningen som ser ut som Opera-huset i Sydney, er Hong Kong's Convention and Exhibition Centre.

Her kan man tydelig se den innskraverte rød skriften på veggen som advarer strengt mot røyking på dekket. Den hinter til en saftig bot på 5000 hkd ved et eventuelt lovbrudd :P

Yay! Snart framme! :D

Hong Kong Island.

Her er vi på vei til Admiralty Station for å ta bussen til Ocean Park.

Ocean Park ligger på 7. plass av verdens mest besøkte fornøyelsesparker. Og siden de hadde 30 års jubileum, fikk vi en ekstra gratis billett for kun 1 hkd (!), som vi tenker å gi til en av klassekameratene til Sander fordi den måtte brukes innen juni er omme.

Meg ved siden av en lite livsglad ugle

og en forsåvidt lite livsglad mann :P

Han karen her lagde en høy "KVAKK!"-lyd og bæsjet idet dette bildet ble tatt - som igjen forklarer det vettskremte ansiktsuttrykket mitt :P

For å kunne komme oss til den andre delen av parken, måtte vi over et fjell. Ingeniørene valgte å løse distanseproblemet med en flere kilometer lang gondol, som hang, for å sitere Sander, "hælvettes høyt" over fjellskråninga, hvor turen alt i alt tok ca 8 minutter.

Her sitter jeg inni gondolen på stasjonen

og er kjempe klar for nye høyder :P

Da var vi i gang..

Jada..

Ennå blod i beina.

Der begynte han også å føle seg liten og hjelpeløs :P

Jeg følte meg litt utrygg der og da jeg måtte bruke den ene hånda til å børste vekk håret, som jeg egentlig kunne ha brukt til å holde meg fast :P

Nydelig utsikt! :)

Her ser vi en gondol i motgående retning - kun som

et referansepunkt for å vise til høyden :P

Her fokuserer Sander hardt på å drikke vann,

og gjør alt for å ikke se ned :P

Da vi endelig fikk slengt oss over på den andre siden av fjorden, kjøpte vi oss en is, en Haagen Dazs Cookies & Cream, som belønning for at ingen av oss besvimte av der oppe :P

Det er meldt regn hele denne helga, men jeg har aldri sett sola skinne så sterkt på en så blå himmel i Hong Kong før :) Det er faktisk veldig varmt i dag til å være april. Vi snakker om hele 28 grader i skyggen. Gjennomsyret av kjærlighet, gikk et par i sin beste alder, hånd i hånd nedover veien i retning mot Atoll Reef - et 4 etasjers akvarium med over 2000 forskjellige typer fisk.

Vi traff på noen seler på vei dit :)

Hva sier kinesiske seler? :P

Han svømmer på ryggen nede i vannet!! :D

Bak hekken på bildet der stod vi da Sander ba meg stå på tærne for å ta en titt på den fineste selen i hele verden. Jeg så trolig på feil sel. Fordi denne, som hadde kamuflert seg blant steinene etter åra, var ikke særlig overbevisende :P

Jeg aner ikke hva jeg pekte på her,

men det ser ut som jeg så noe jeg likte :P

Her ser vi en sel. I følge Wikipedia er seler (Pinnipedia) kortlemmede land- og vannbaserte rovdyr som også kalles "seldyr", "pinnipedier" og "sinnsykt søte". Ellers ser de ut til å lages ved å ta en pose lagd av naturgummi og fylle den opp med selens innhold, stuffe det godt sammen, og lage en stor sløyfe på knuta som vil fungere som føttene :P

Yrende marine liv. Det ser ut som fiskene har det gøy her :)

Disse ormene her er det rareste jeg har sett!

De sitter bare og stikker hodet opp av sanda hele dagen :P

Se! En Nemo! :D

Her ser vi en djevelrokk - samme type fisk

som tok livet av vår kjære Crocodile Hunter.

Denne haien skremte livet av en unge som

stod med ansiktet inntil glasset :P

Han her som ut som en gammel, kinesisk mann :P

Wee! :D

Vi hadde ikke den fjerneste anelsen om

at vi kom til å finne Christian her! :P

Dette er visst den uskrevne parkeringsplassen for haier :P

Etter en fantastisk tur nede i akvariet, gikk vi videre til de mer adrenalinfremkallende aktivitetene. Vi tok nesten alt av berg- og dalbaner og karuseller som var å finne der. For ikke å nevne en katapultsak og gruvetrallekjøring ^^ Jeg likte spesielt vippebåten, hvor vi satt ansikt til ansikt med 50 andre passasjerer. Sander og jeg lo oss skakk hjel av å se på ansiktsuttrykkene til de folka som satt overfor oss. Noen så ut til å konstant være på nippet til å nyse, mens andre så ut til å være i store smerter - eller rett og slett livredde :P

Det har vært stappfullt på delfin-forestillinga hele dagen.

Men vi rakk akkurat den siste som gikk klokken 5! :D

Delfiner er sååååå skjønne! :D

... og ikke minst ekstremt spenstige! :D

De er så imponerende smarte dyr!

Her synger de i kor for publikum :)

Vi så også sjøløve-maskoten Wai Wai! ^^

Sander och jag <3

For de som lurer: Denne selen er ikke ekte, altså :P

Kjempe fin utsikt mot Wan Chai :)

Vi måtte ta bilde i den fine, oransje ettermiddagssolen :)

En sliten, men fornøyd Sander :)

Vi fryktet det kom til å bli et lite køhelvete ved stengetid. Men alle kineserne tenkte visst helt likt. Alle dro, samtidig vel og merke, en halvtime før parken stengte for å unngå kø :P Vi hadde plutselig en halvtime med null kø til aktivitetene ^^ Jeg fikk lurt Sander til å ta en siste ting før vi også måtte dra nedover mot utgangen igjen - den såkalte tømmerenna! :D

Jeg lovte ham at vi ikke kom til å bli våte.. :P

Jeg ble slik sjøl.. Glad det ikke var meg som hadde på meg hvitt! :P

Gondolen tilbake var ikke like ille lenger som tidligere på dagen, sammenliknet med hva vi har påført oss av høyder og sleng de siste 7 timene - selv om vi nå kjørte i mørket. Vi var nok en av de siste som gikk ut porten etter stengetid.

Her poserer vi etter noen Madagaskar-figurer ved utgangen :P

Da vi var nede ved havnivå igjen, fikk jeg plutselig en idé om å dra opp på fjellet og se på Hong Kong skyline by night siden værforholdet var så bra i dag.

Fra bussholdeplassen kunne vi se Bank of China Tower

lyse som en mektig stjerne i den fredelige byen.

Vi hoppet på en buss og endte opp hit 20 hkd og 25 minutter etterpå.

Jeg fikk tatt et fint bilde av Sander med grovt sett, alle de viktigste bygningene i Hong Kong. Bak der i det fjerne kan vi skimte International Finance Centre (den høyeste) - et av de fremste symbolene på Hong Kongsk stolthet. Eller som de lokale her kaller for den såkalte "Barberhøvelen" (fordi den fint mulig kan se ut som et produkt fra Gillette). Dette er bygningen Hong Kong bruker til å holde møter, underholde høytstående embetsfolk, og ikke minst, til å skremme vettet av førstegangsbesøkende :P

Dette bildet er ikke photoshopped, altså!

Vi er på toppen av Hong Kong! :D

Meg og min kjære hjemby <3

Sander dro meg ned til underetasjen for å ta bilder av gedigne påskeegg! Han vet hvor mye jeg elsker alt som ser runde ut <3

Vi tok siste buss ned til menneskeverdenen igjen, og fikk bestilt oss utrolig god mat på en Shanghai restaurant som var åpent sent ^^ Hong Kongerne har peiling på mat, altså!

Klokken var litt over midnatt da vi endelig kom oss hjem til hotellet etter å ha vært ute hele dagen. Mange takk til Sander som har gitt meg en så innholdsrik og uforglemmelig dag <3

Idet jeg følte motstandsviljen forsvinne sakte men sikkert i møtet med drømmeland, kunne jeg ikke få meg til å tro annet enn at jeg måtte være salvet av skjebnen. Jeg klemte meg hardere inntil Sander, og drømte om regnbuer og såpebobler <3

Eeeeeva ~

2009-04-03T23:55:00.013+02:00

I dag våknet jeg av at lyset på rommet ble slått på klokken 0700, fordi en viss same måtte kravle seg opp fra den varme dyneverdenen for å gå på skole på en slik umenneskelige tid av døgnet. Jeg er glad jeg har ferie :P Vittig nok rakk jeg 3 episoder med Prison Break og bobleknusing, samt 2 timer med søvn, før Sander kom hjem fra skolen. Vi bestemte oss for å pakke fort, slik at vi kunne dra tidligst mulig til flyplassen siden vi likevel kom til å trippe rastløst hjemme.

Turen til flyplassen gikk smertefritt, til tross for at det var mye trafikk på grunn av ettermiddags-rush. Vi vandret for første gang rundt omkring på terminal 2 på Taoyuan Airport, og må si oss mektig imponert over hvor fin denne delen av flyplassen for innenlandsreiser var, i forhold til den andre for internasjonale flygninger (terminal 1).

Denne gangen fløy vi over dammen med Eva Air, som er et taiwansk flyselskap med biobrensel som sin største markedsføringstrategi, og ikke minst, overkommelige priser - noe som øyensynlig er svært ettertraktet, basert på oppmøtet. Selskapet samarbeidet en gang med Sanrio's Hello Kitty i Japan, og skal visst ha hatt fly med store Hello Kitty logoer på ^^

Etter en og halv time med behagelig flygning, inkludert behagelig mat (spaghetti bolognese) og en episode med CSI Miami, landet vi trygt i Østens Perle. Vi ble ønsket velkommen med 20 varmegrader klokken 1930 lokal tid. (Hong Kong og Taiwan ligger i samme tidssone). Hong Kong International Airport har ligget stabilt på verdenstoppen av beste flyplasser i verden helt siden den ble åpnet i 1998 for komersiell bruk og erstattet den gamle Kai Tak Airport. Det merkes på service, renslighet og tilgjengelighet! Kursen er også meget genial for skandinaviske reisende, med tanke på at 10 HKD tilsvarer ca 9 NOK.

Glade og fornøyde Lu(u)ndbergs på flyplassen :)

Vi kjøpte oss noe nødproviant samt drikke og hoppet på en double decker på kurs mot sentrum. Man føler seg litt merkelig når man kjører på den gale siden av veien - spesielt når man sitter øverst og helt foran på en to-etasjers buss i 100 km/t over en bro :P

Her er Sander. Han er fin <3

Nathan Road slik man kjenner den igjen fra postkort.

Det tok litt tid å finne oss fram til riktig hotell blant de mange millionene som var lokalisert der. Og da vi endelig hadde etablert oss, var de store restaurantene allerede stengt. Vi dro dermed til et mindre spisested rett ved hotellet og rakk akkurat et godt måltid, bestående av ekte kinamat, før de også tok kvelden og vi dro hjemover for å sove en velfortjent natt :) Og ja, jeg tuller ikke. Det er lenge siden jeg har smakt ekte kinamat, om man ikke regner med det jeg får i meg av det mamma lager når jeg er hjemme en gang i måneden. Så ja, det var SYKT GODT! :D

Her ble jeg snikfotografert av utlendingen foran meg :P

Her er utlendingen, kritt hvit og forbauset over

at Kina er et velutviklet land :P

Her er utlendingen igjen. Denne gangen ser han

på tv mens han venter på maten sin.

Sander klarte å prestere noe kantonesisk da han skulle betale for maten. For første gang i sitt liv, så han meg rødme som en tomat, da han klarte å takke meg for min viktige del som lærer i kinesiskundervisninga hans - på kantonesisk foran hele restauranten! :P Han er litt av en skjønn, liten tulling!

Nå sitter jeg på hotellrommet og er klar for å legge meg hvert øyeblikk. Trafikken utenfor har stilnet. Noe som ikke er så rart, siden klokka allerede nærmer seg 0200. Det er merkelig å høre hvordan folk overalt snakker mitt morsmål. Jeg har savnet dette.

Sander skrudde av krana på badet. Han er nok ferdig med å stelle seg. I dette skrivende øyeblikket grunnet jeg på hvordan i all verden jeg hadde havnet på dette punktet i mitt liv. På ferie med kjæresten i min hjemby Hong Kong. Det var nettopp dette jeg hadde ønsket meg, jo! <3

Kame hame ha!

2009-04-02T23:00:00.026+02:00

Jeg våknet til liv igjen etter en lang natts søvn, og fant ut at klokka allerede var 11 am. Jeg må innrømme at mye av grunnen til denne sene oppstandelsen, skyldtes en viss forhekselse av et spill bestående av fargerike bobler :P

Ferie er avbalanserende. Jeg elsker roen man får inni seg når ting kan tas fullstendig med ro. Det er en ubeskrivelig bra følelse å kunne slappe så godt av, at selv det å ligge i senga og stirre åndsfraværende opp i taket, ikke føles som sløsing av tid.

Etter en kopp med verdens beste instant noodles med autentiske kjøttbiter av biff og en episode med Prison Break, var Sander allerede ferdig på skolen. Da skolearbeidet var gjort og kroppen begynte å skrike for mer drivstoff, bestemte vi oss for en tur innom Yuma for å få med oss det fantastiske lunsjtilbudet de hadde å tilby.

Slik ser restauranten ut. En oase midt i slitne Taipei by.

Stedet er koselig innredet med en liten anelse av

South Western stil :)

Vi var kjempe sultne og bestilte de store menyene i stedet.

Her er Sanders favoritt, the Roadrunner.

Mens her har vi min yndlingsrett, Fajita med perfekt krydra kjøtt servert med lefser. Vi snakker ikke om barnemat her :)

I dag har venninna mi Anna nok en gang vist hva hun dugde til. For hun har nemlig droppet skolen, dratt til meg og hentet passet til mormora mi, tatt t-banen til skolen sin for å printe ut manglende papirer og deretter stresset seg opp til Vinderen før stengetid, for å gjøre jobben jeg ikke fikk tid til å gjøre før ambassadefolka holdte påskestengt, og jeg dro avsted for å feriere selv - kun for å være grei. Det finnes engler i verden <3

Det ble en del Chloe O'brian fram og tilbake på Skype med Anna fra klokken 0830 til 1130 norsk tid. En stressende jobbøkt på grunn av gjerrig åpningstid fra ambassadens side, og mas fra familiens side. Men nå er det endelig gjort - mye takket være Annas innsats :)

Sander og jeg rakk akkurat Dragonball etter ringerunden, på en kino omtrent 100 nt i taxi fra leiligheta. Da vi endelig kom fram fikk vi både brus og nypoppet popcorn servert inne i kinosalen, til tross for at vi kom midt i reklamen. Det var ikke måte på service der :)

Denne filmen ligger på topp 10 av must-watch filmer i pensumet for barna våres (som også bør gjelde for alle andre barn i verden) :P

Kinobygninga hadde merkverdige lave etasjenivåer. Hva i all verden var det arkitektene og ingeniørene tenkte på da de bygde dette?? Det kan umulig være sunt for hodet, når man går rundt i gangene der og lett glemmer at det er rimelig å forvente at man også skal kunne stå oppreist innendørs.

Senere på kvelden fant vi endelig flybilletter til Hong Kong med avgang i morgen! ^^ LYKKE! Jeg hadde ansvaret for å ordne ly og fikk bestilt oss et rom i Kowloon District for kun 350 hkd natta. Ikke så verst! :) I morgen blir small talk mellom to sjenerte bekjente, på en rulletrapp ved Barneland på Sørlandssenteret en junidag i 2005, endelig til virkelighet <3

Nene Lundberg

2009-04-01T23:00:00.012+02:00

Endelig er jeg i Taipei! ^^ Jeg ble litt fortvilet da kofferten min ikke var å se blant de siste på rullebåndene. Denne gangen er det rett og slett en fysisk umulighet å rote den bort, med tanke på at jeg hadde så god tid på de forskjellige mellomlandingene at jeg faktisk klarte å sitte og kjede meg i minst 2 timer på hvert sted. Idet baggasjeansvarlig luktet fortvilelse i luften og satte kursen mot meg, så jeg endelig Volcom-bagen snurre pent rundt hjørnet. Jeg hadde en liten takktikk klar for hvordan noen skulle få ris, om noe skulle gå galt med baggasjen igjen. Jeg har ikke sans for slike aprilsnarr :P

Dette er 3. gang jeg er i Taiwan. Og jeg merker at jeg begynner å kjenne meg igjen her. Som vanlig ble det en del leting etter Sanders bunkers med taxisjåføren. Gatesystemet her er så rotete at til og med de innfødte går seg vill. Men han var en kjempe hyggelig kar :) Klokka var ennå ung da jeg endelig kom fram. Derfor la jeg meg ned i senga og slappet av mens jeg ventet på at Sander skulle komme hjem fra skolen. Jeg hadde tross alt bare sovet 6 timer i alt i de 3 siste dagene på grunn av jobb, reise og mageproblemer. Den behagelige senga dro meg rett inn i drømmeland og holdte meg fanget i noen timer. Min kjære samevenn fant dermed en sovende tulling med et stort smil om munnen på senga. Litt av en varm velkomst.. :P

Jeg har gleden av å melde at magesmertene forsvant med ett jeg ankom Taipei Taoyuan Airport. Nå er jeg frisk som en fisk og er klar for påskekos sammen med min kjære. Det er ubeskrivelig herlig å føle seg levende igjen :)

Vi tenkte oss en tur til Yuma, verdens beste South Western restaurant, for å feire starten på min påskeferie. Men siden magen akkurat var blitt helet, ble det pizza og Snabbgrabbar på oss hjemme i stedet. Det føles så godt å være sammen med Sander igjen, selv om det bare var en måned siden sist jeg var her. Nene har kjæreste :) I påskeferien skal jeg bare spille Bubble Breaker og gjøre ingen verdens ting! <3

Hiuksille ja koko vartalolle!

2009-03-31T23:15:00.012+02:00

Det var litt av et helvetisk oppstandelse i dag morges. Passe kvalm og passe skutt bevegde jeg meg nedover mot byen i den friske daggryen. Der var det virkelig lite liv å se. Selv de udødelige zombiene lå og sov tungt i sprøytestankene sine. Jeg brukte ca 20 minutter for å komme meg fra perongen på Jernbanetorget til Flytogplattformen 100 meter unna. Det gjorde så vondt i magen at jeg var nødt til å legge inn sittepauser i strekningen for ikke å spy blod. Vi snakket om en flybillett på 10 400 kr som stod på spill. Jeg kunne ikke komme for sent. Med tennene fast bitet sammen, kom jeg meg fram til Gardemoen i tide. Jeg ville til Taiwan. Til mannen min. Fort.

Denne gangen mellomlandet jeg i ostepopnasjonen, Finland. FinnAir har faktisk overraskende bra fly og service, når vi ser bort ifra at de er litt dårlige med å lande. Her er noen mobilbilder underveis tatt med min LG-mobil. Ikke så verst kamera, om jeg må være ærlig! ^^

Yndlingsprogrammet mitt :P Denne gangen på finsk. How exotic!

Vantaa Airport i Helsinki, Suomi. Finland er pent <3

Maskoten Mummi vokter flyplassen med

tydelige store mengder kaffe :P

Finland er slett ikke Nuorgam og litt til!

Merkelig hvordan flyplassen ser ut som to pistoler :P

Det er ikke alle som er like heldige og får gratis turer av kjæresten sin. Dette er vel andre gang Sander bruker stipendet sitt til å importere meg dit i 2 uker. Han sørget for at det ble nok byttetid på mellomlandingene, slik at jeg både får meg sjøl og bagasjen med meg til Taiwan.

Mens jeg ventet på flyet til Hong Kong, slo jeg meg ned på en benk og koste meg med mine første 3 episoder med Prison Break. Scofield oser av en overlegen intelligens som leier stoltheten fram i mitt lille ingeniørhjerte. Blir det galt å sette som mål å bli like smart som ham? :P

På vei inn til flyet til Hong Kong hørte jeg at jeg ble snakket om av de to kinesiske guttene foran meg i køen. De sa blant annet at jeg var veldig søt og 正 på sitt hemmelige språk, kantonesisk. Jaja, kinesere dekker jo bare 1/6 av jordas befolkning, så det kan jo hende at ei mørkhåret, asiatisk jente på vei til Hong Kong ikke kan kinesisk :P Men jeg ble veldig glad for komplimentene :)

Krigen i magen fortsatte over Russland og hele veien ned til Østens Perle. For første gang i mitt liv klarte jeg ikke å sove det minste sekund søvn på flyet i det hele tatt. Dermed utnyttet jeg sjansen til å se på filmer i stedet. Thank God for at det var tv på flyet! Minnene fra sist jeg reiste med Lufthansa over Russland (november) henger fremdeles som et mørkt kapittel i livet mitt.. Men det er en annen historie. Nå, spør meg alt om Quantum Of Solace, Transporter 1 og The Day The Earth Stood Still! ^^

Det var en del ubehagelige turbulens over the Lowlands i Russland og indre Mongolia. Hver gang flyet begynte å riste, rullet stadig den minst comforting sangen inn på hodet mitt (sangen heter Shit Luck, med Modest House) som lydet slik:

"THIS PLANE IS DEFINITELY CRASHING!!!!!"

Jeg skalv hver gang flyet falt drastisk i altitude. Det hadde vært kjipt og dødd slikt og etterlatt meg Sander ensomt i verden. Livet har så vidt begynt og det er ennå mye å oppleve. En egoistisk tanke slo meg, og jeg ønsket at Sander kunne vært oppe i lufta sammen med meg der og da. Da hadde jeg følt meg så mye mer tryggere om en ulykke skulle være ute. (Bank i bordet). Da har livet vært verdt å leve. Og jeg, mindre å tape. Men det er nok best om 1 dør enn at begge dør, om noen måtte dø. Jeg vil jo min kjære det aller beste <3

I morgen vil jeg være i samme verdensdel som min kjære <3

Damn belly! 听话一点好吗？

2009-03-30T23:45:00.001+02:00

Nå begynner det å bli en stund siden jeg hadde en fungerende mage. Det foregår en liten Midtøstlig konflikt der inne et sted som plager personen min dag og natt. Utenomforstående vil ikke skjønne hvor forferdelig det er å ikke kunne puste uten å anstrenge seg. Hver minste begevelse gjør vondt. Jeg skulle aldri spist kebab og indisk mat. Nå må jeg lide for hver eneste bit jeg putter i munnen. Det inkluderer også mammas hjemmelagde mat som jeg har spist så lenge jeg har levd. Det virker ikke som næring er bra for meg. I morgen drar jeg til Taiwan. Håper dette går over snart, fordi jeg har veldig lite lyst til å ligge i senga og riste av smerte.

I dag måtte jeg stå opp kjempe tidlig for å gjøre et ærend for mamma. Oppdraget gikk ut på å levere mormors pass til Kinas ambassade innen deres åpningstid på drøye 2,5 timer. Døende av magesår, klarte jeg å kravle dit for å høre at passet manglet opplysninger som ga grunnlag for å søke om visum for lengre perioder. Da mørknet det litt for meg. Det blir vanskelig å levere pass på Vinderen når jeg ikke befinner meg i Norge om noen timer. Heldigvis ville min gode venninne Anna hjelpe meg med dette når jeg er off on a plane i morgen. Jeg skylder henne en Stor middag! <3

På grunn av de store magesmertene og en oblig i teknisk tegning, ble jeg da nødt til å melde avbud til nok et jobbmøte som skulle finne sted i dag ettermiddag. I stedet var jeg hos XiaoLong og ShuJing og fikk både omsorg og oppgaven gjort. Tiden fløy. Når jeg endelig kom hjem var jeg en innlevering mindre, men hadde også mindre søvn i vente. Nå er jeg ferdig pakka og klokka er 0200. Om 2,5 timer skal jeg brutalt vekkes opp igjen for å drasse bagasje i 1 time. Jeg gleder meg :P

Home, sweet home ~

2009-03-29T21:30:00.030+02:00

Fredag morgen var jeg atter en gang på kurs mot Sørlandet igjen. Denne gangen for å feire pappas 49 års dag. Det er merkelig hvordan alderen til foreldrer og andre voksne stopper opp oppi hodet mitt. De har en tendens til å konstant ligge et sted mellom 30-40 år, det decenniumet jeg kategoriserer som voksenlivet. Etter det jeg kan huske var pappa nettopp 40 og mamma 36, mens Sander var 21 og jeg 16 i fjor. Jeg er helt imponert over hvor fort vi har eldret i det siste! :P

Turen hjem gikk smertefritt til tross for at vi fikk en sjåfør som tydeligvis var under opplæring. Han hadde store problemer med kløtsjen og akselerasjonen fordi han stadig vekk glemte at han faktisk hadde et lass med sørlendinger å levere (levende) til sine kjære i påska. Til tider var det ikke mulig å drikke vann fra en flaske uten å søle på seg på grunn av røkkinga. Da var selvfølgelig det å sove et ikke så aktuelt tema. Det hele toppet seg da han plutselig fant ut at han hadde kjørt forbi Risør-stoppet, og fikk idéen om å rygge bussen midt på E-18 tilbake, av veien, og ned til bussholdestoppet. Det var obviously en dårlig idé, med tanke på at det faktisk snødde pingviner ute og at det i tillegg kom en bil bak oss som ikke hadde venta seg en ryggende buss foran seg. Jeg tror sjåføren i den lille bilen ble litt sur.

Ellers må jeg si at det var inderlig deilig å være hjemme igjen. Hjemlengselen blir fort veldig stor når man lever alene i Oslo og ikke har kjæresten ved seg. Derfor er en tur ned til sør en gang i måneden veldig behagelig og avbalanserende. Jeg liker spesielt hvordan Senteret har utviklet seg i det siste. I et øyeblikk trodde jeg at jeg var i USA da jeg labbet nedover mot Ica Maxi i den nye delen av Sørlandsparken. Det som var litt kjipt denne ganga var at det absolutt måtte finne på å snø igjen etter en lang solskinnsperiode som ga veldig mange håp om varmere dager. Mamma syntes ikke at jeg var en bra påskehare fordi jeg brakte med meg "The Day After Tomorrow" hjem :P

Vi feiret pappas bursdag med god mat og bløtkake hjemme. Mamma fant verdens største reke på Fiskebrygga som vi tilberedte på kinesisk vis. Jeg må si at det smakte aldeles fortreffelig! Her er noen bilder av beistet før og etter den passed away i gryta.

Haifinnesuppe er godt! :D

Yndlingsmaten min <3

Jeg kjøpte disse kylllingene for anledningen. Det er så nærme virkelige man kan komme. Disse minnet meg sterkt om de jeg fikk av mamma da jeg var 4 år fordi jeg ikke hadde venner :P Historien forteller at lille Nene alltid hadde dem inntullet i et teppe i bagasjebrettet på trehjulssykkelen sin (for at de ikke skulle rømme), hvor hun da skal ha sykla dem rundt og sunget høyt på bursdagsanger for folk i nabolaget. Jeg må ha vært en kjempesøt unge :)

Bussen tilbake til Oslo var minst like frustrerende som turen hjem. Det var en Rihanna-fan bak meg som hadde hennes nye sang på repeat, på full guffe i Koss-øretelefonene sine hele turen. Repeat one, vel og merke. Det førte til misnøye og baksnakking blant resten av passasjerene på bussen. Jeg sørget også for et par stygge blikk bakover hvert 10. minutt.

Nå er det ikke lenge igjen til jeg drar! Gleder meg kjempemye :)

Se opp for clostridium botulinum!

2009-03-26T16:00:00.015+01:00

På lørdag dro Anna og jeg til byen for å bruke opp rabattkupongene vi fikk på skolen. Planen var å kjøpe oss bukser på JC. Til vår store overraskelse fant vi ut at det kun var to JC-butikker i Oslo (!). Christer o'brianed fram en på Majorstua og en på CC Vest som lå langt utenfor mitt assosiasjonsbarklagret kart over Oslo Sentrum. Dermed avsluttet vi turen med en middag på restauranten Indian House ved Oslo Sentralbanestasjon. Jeg må si at eierne har vært veldig flinke til å innrede restauranten på indisk vis. Prisene var overkommelige og servicen var helt grei. Men maten var derimot ikke all verdens. Vi bestilte tikka masala bestående av lam og kylling servert sammen med ris (som minnet meg sterkt om Uncle Ben's hurtigris). Det er ikke den beste tikka masalaen jeg har smakt for å være helt ærlig. Det merket jeg på magen senere samme kvelden, da fordøyelsen i det stille for lengst hadde beveget seg i retning mot helvete..

Dette var da forløpet til min smertefulle krig mot botulinum-monsteret de neste 5 dagene. Jeg var på bedringens vei på tirsdag, rett før Anna og jeg nok en gang dro ut for å spise, denne ganga på et gatekjøkken ved McD på Storgata som solgte kebab - noe som gjorde det vondt verre. Den konstante krampen i magen startet 18:00 på onsdag ettermiddag og har plaget meg natt og dag siden da. Jeg er i grunn en person som sjeldent har mageproblemer. Nå skjønner jeg alvoret i det :( T-baneturen fra Carl Berner til Sinsen, etter jeg sa hadet til Anna, har aldri føltes så lang før. Det gjorde faktisk så vondt at jeg helt ærlig ikke visste om jeg ville klare veien hjem en gang. Resten av kvelden brukte jeg til å ligge sammenkrøpet på gulvet på rommet og kjempet med alt jeg hadde igjen av krefter for å holde meg bevisst. Jeg døde så sakte at jeg trodde jeg levde. Fra nå skal jeg unngå å spise utenlandsk gatekjøkkenmat for min egen helse - så lenge det er mulig.

Kaja er litt av en bestevenn, altså. Han visste at jeg var syk og kom derfor med kinesisk mat og selvlagd 清热解毒 suppe til meg i går. Vi satte på mitt yndlingsshow Snabbgrabbar og slappet av foran tv'en med sunn mat og standup. Jeg må ta godt vare på Kaja.

Snabbgrabbar er en humortrio bestående av osloværingen Anders Hoff, og bergenserne Calle Hellevang Larsen og Øyvind Rafto. Sistnevnte minner meg så SYKT om uncle! ^^ Hvertfall når han etterlikner Tromsø-dialekta!! :D Her er et klipp fra "Nyheiter om trær".

Jeg vet at disse guttene har mange vitser som går under kategorien som ikke bidrar til særlig mye hjerneaktivitet. Men jeg får trøste meg med at det i det minste er en kunst å få andre til å le, i motsetning til stein stokk dumme deltakere på reality-showet Paradise Hotel (som overgår A Shot At Love With Tila Tequila på MTV i hjernedødhet med glans) hvor mange av dem faktisk er blitt plukka ut på utesteder fordi de mest sannsynlig så minst intelligent ut av de mange fulle personer man kan finne på slike steder. Det verste er at det faktisk er folk i verden som er villig til å bruke mange timer av sitt eneste liv til å se på dette lite hjernetrimmende programmet! Mennesker, altså.. Jeg liker ikke tanken på at disse folka fra Paradise Hotel en gang også vil formere seg. Hvordan vil Jorda vår bli da?

www.hallelujah.com

2009-03-25T11:45:00.010+01:00

Her om dagen fikk vi sørlendinger i 5. etasje ringeklokkebesøk av to superkristne damer. Sistgang de oppsøkte oss (eventuelt meg) fant sted da jeg var alene hjemme i leiligheta en gang før jul. Jeg kan fremdeles huske at det blåste fælt ute den kvelden jeg fikk uventet besøk. Som vanlig låste jeg meg inne i mitt trygge territorium (ja, rommet mitt) fordi jeg fortsatt var like redd for mørket og ting som befant seg i mørket. Det var spesielt lite beroligende med et par "knock knock" sent på en slik lørdagskveld. Derfor åpna jeg ikke døra før de hadde banket for ca. 9. gang. Ute i ganga stod to gamle hvithårede damer og ventet tålmodig på byttet sitt. De innledet med å spørre om det var personer over 18 år i huset. "Nei, pappa og mamma er ikke hjemme", svarte jeg med en litt skjelvende stemme. Deretter ga de meg en haug med brosjyrer om Gud, og fortsatte med å spørre om jeg trodde på Gud. Da svarte jeg bestemt, "Jeg vet ikke helt. Jeg studerer matte og fysikk.." Videre fortalte de litt om fordelene man får ved å tro på Gud. Slik fortsatte det til jeg ble sliten av å nikke til noe jeg ikke fulgte med på, så jeg avbrøt dem med "Dere kan sikkert snakke med pappa og mamma når de kommer hjem fra bryllupsreisen om ett år! Hadeeet!" :P

Jeg trodde det kom tydelig nok fram jamfør samtalen før jul at jeg var mer enn ordinært uinteressert i å etablere et forhold med Gud, men det er visst ikke alle som eier sans for hint. Denne ganga klarte de ikke å lure seg inn i bygningen og kunne ikke annet enn å plage oss gjennom ringeklokka. Christer fikk æren av å plukke opp telefonen. Han prøvde å si "al-lo!" med utenlandsk aksent for å fremkalle et uvelkomment og nytteløst besøk. Det stoppet selvfølgelig ikke religiøse/cursed folk. Da de begynte å lese opp bibelen for oss gjennom røret, la jeg og Christer forsiktig på uten at vi begge sa et ord :P

En vanlig dag med Jesus :)

Apropos gale mennesker; Man trenger ikke å ha overlegen god moral for å skjønne at Elisabeth Fritzl har vært gjennom fryktelige hendelser de siste 24 årene (som tilsvarer et helt liv). Det blir derfor veldig umenneskelig når folk utnytter sjansen til å gjøre om helvetekjelleren til et lite museum for turister for å tjene penger, hvertfall når det er snakk om hennes egen tante..

Mine beærede nye sommerfugl-øredobber viste seg å være falske. Ørene mine har vært i opphovningsfasen helst siden jeg tok dem på i Taiwan for snart en hel måned siden. Butikken jeg kjøpte dem i virket ren og ordentlig. Prisen på øredobbene tilsvarte dem i norske gullsmeder, og dama bak disken bekrefta meg to ganger at de var av ekte sølv. Hun løy. Jeg trodde først at det var fordi jeg hadde dem for stramt, men da det begynte å blø i forrige uke skjønte jeg at det måtte være en annen grunn. Jeg fikk dermed medic-hjelp av XiaoLong som bestod av rensing av øreflippene med Glenfiddich Malt Whisky. Jeg må si at alkoholen kicka ass, for nå ser ikke ørene mine utenomjordisk ut lenger :)

Sander fant endelig flybilletter til meg på lørdag! Nå er det kun 6 dager til jeg skal dra!! :D Her er et bilde av mannen igjen. Jeg aner ikke hva slags musikk han hører på her, men det kan ikke være særlig barnevennlig :P

Sola er min bestevenn!

2009-03-18T21:55:00.007+01:00

Som et resultat av et godt sovehjerte stod jeg opp da min biologiske klokke ringte "du kommer for sent til skolen, din tulling" klokken 0630 i morges, til tross for at jeg allerede hadde tatt meg en litt for lang "ettermiddagslur" forleden kveld fra 1900-2130.. :P

Siden søndag har jeg, helt ærlig, låst meg inne på rommet mitt og gjort MEK som en helt til jeg døde av osteoporose og hodepine. Jeg har seriøst vært innendørs lenge nok til å oppfinne mitt eget språk. Av og til føler jeg en sterk trang til å plukke opp den grønne Super Mario Mushroom plysjbamsen i senga, henge den opp et høyt sted, og hoppe borti med hodet. Jeg vet at det høres ut som jeg har blitt Tom Cruise, men det er ikke "only only but but" å være ingeniørstudent. Jeg kunne trengt et par ekstra liv :P

For første gang i år kjente jeg en liten anelse av vår på vei hjem fra skolen. Samvittighetsdelen i hodet fikk meg til å hoppe av to trikkestopp på impuls før Sinsenterassen for anledningens skyld, slik at den vinterbleke anatomien min kunne absorbere en dose C-vitamin og frisk vårluft. Det er merkelig hvordan jeg ubevisst smiler til fremmede folk på gata på morran. Jobben må virkelig ha tatt styringa over høflighetsmanerene mine. På veien hjem kjøpte jeg 顺便 en lottokupong. En førstegevinst på 3 millioner hadde gitt meg et par businessclass-turer over Russland :)

Oppførselen til Christians lærere har fått meg til å hoppe i stolen lately. De klarte å gi ham stryk på et prosjektarbeid Christian virkelig hadde brukt mye tid på og er kjempestolt av. Oppgaven spurte etter et fremlegg bestående av komposisjon i lyd og rytme, farge og form. Christian leverte da denne utradisjonelle besvarelsen som jeg syns er veldig inspirerende, imponerende og vel utført:

I en uke har Christian sittet og spekulert på hvordan han kunne framstille egne dyrelyder og deretter få dem til å samstemme med skyggebildene som vist i videoen. Han har faktisk lagd instrumenter for de ulike dyrelydene, for ikke å nevne fuglekvitring av isopor som gnisses sammen, gås av selvlagd andefløyte, kattemaling av rør og sniffende kanin av fille i våt kum. Jeg syns Christian leverte en suveren besvarelse som dekket mer enn det oppgaven spurte etter! Gud vet hvor mange timer og slit Christian har lagt i dette arbeidet. Men alt han fikk var en "Ikke Godkjent" fordi oppgaven ikke er blitt besvart i forhold til hva den etterspurte. Jeg syns at disse lærerne, les: i kreativitet, burde ta seg sjøl i nakken og revurdere dette mesterverket på nytt. Han har nok ikke gjennomført prosjektet slik de tenkte og forestilte seg at prosjektet skulle gjennomføres, men er det ikke nettopp det det å arbeide skapende og kreativt handler om? Jeg føler et direkte ubehag på grunn av deres profesjonalitet, dømmekraft og væremåter..

Nok om dem. Jeg må innrømme at jeg er kjempe fornøyd med hårfrisyren min for tiden! :D Taiwanske frisører kan sakene sine, for å si det sånn. Jeg var for en stund siden veldig lei av utvokst bob, en forferdelig mellomsveis med superlangt hår foran og kort bak, som jeg bestandig fikk en måned etter hvert frisørbesøk. En dag ble jeg inspirert av Katie Holmes datter, Suri Cruises hårfrisyre som jeg mente at kunne være bra utgangspunkt for å spare langt hår uten eventuelle ekle mellomsveis. Dermed bestemte jeg meg for å klippe og farge håret i Taiwan siden det er mye billigere der. Kinesiske frisører er til å anbefales med et stort pluss!

Det er vel på tide å presentere kjæresten min for dere søte blogglesere :) Her er mannen: Achmed Alexander Molotovsky Lundberg. Han har en tendens til å bruke litt mer tid enn andre i sikkerhetskontrollen på flyplasser, men ellers er han bare snill og grei :)

Hode, skulder, kne og tå ~

2009-03-16T23:45:00.000+01:00

Klokken 0530 presis ble jeg vekket av den mest hatet lyden i verden. Det hjelper ikke på humøret når man allerede har sovet lite grunnet krampe i foten ved flere anledninger i løpet av natta. (Ja, det er helt latterlig hvordan jeg klarer å skade meg sjøl, til og med når jeg sover). Senvinter er deprimerende. Jeg føler hele tiden et stort behov for å sove like mye som det er av mørketid i døgnet. Verden utenfor dyna virker spesielt ond i unge morgentimer. Derfor er det å sjokkrive meg opp fra senga på morran mellom en 2.-1. vakt det verste jeg vet om i verden. Men den tid, den sorg.

Jeg misunner folk som har fri i helger hvor de kan slappe av og gjøre lekser på forskudd (eventuelt på etterskudd). Personlig bruker jeg alle helger til å tjene til livets brød. Om jeg er heldig og får fri, drar jeg hjem til hun mor på Sørlandet. Det er ikke enkelt å være student når studielåna, ikke studielønn vel og merke, er det eneste som ikke har steget i beløp siden andre verdenskrig..

Heldigvis har jeg klart meg ganske bra med å holde meg sysselsatt på jobben hele helgen. I dag fikk jeg for eksempel lov til å gå opp og gi godteri til min barndomshelt som for tiden bor fast på hotellet vårt. Da han ikke var å finne på rommet, la jeg igjen en liten lapp med noen samiske ord samt min egen signatur i et forgjeves forsøk på å imponere idolet :P

Her er helten iført samiske vinterklær for 25 år siden.

Jeg liker ham best sånn :P

Ellers er det like mange rare tanker som surrer oppi hodet mitt. I gårsdagens avis stod det mye om feiringa av the world wide webs 20 års jubileum siden Tim Berners Lee tegnet første skisse av det som i dag er blitt vårt globale informasjonssystem basert på hyperkobling av dokumenter. Det har vært mye oppstyr om hvorvidt det skal være lov å laste ned eksemplarer av copyrighted materiale i det siste. PirateBay-saken er et eksempel på kampen mellom nye frihetsidealer og gammelt kontrollbehov som pågår i vår tid. Den svenske Riksdagen har nå vedtatt Ipred-loven som gir underholdningsindustrien rett til å kreve internettleverandører utlevere personopplysninger om kunder som deler opphavsrettbeskyttede filer. Grunnen til denne innføringen er at det tydeligvis er mange som deler samme mening om at det ikke er så farlig med personvernet så lenge opphavsretten vernes.. Den såkalte FRA-loven fra i fjor gjør at svensk etterretning overvåker all tele- og datatrafikk inn og ut av landet. Det betyr i praksis at alle lovlydige nettborgere blir behandlet som potensielle terrorister.. Hva skjedde med ytringsfriheten vår? Jeg legger ved en stripe som en gang stod på PirateBays hjemmeside (før de måtte fjerne den) som setter ting litt i perspektiv.

På den andre siden av kloden har Sander da meldt både seg sjøl og meg på nok et kinesisk game show (!!), etter suksessen i går kveld hvor han stakk av i finalen med noen høyttalere og et fjell med kjeks på det Taiwanske tv-showet 挑战101! ^^ Jeg må si at jeg aldri har vært med på noe sånt før og kjenner at det allerede vokser sommerfugler i magen :P

Men se hva som er blitt observert i Louisiana Lake i USA i dag!! En rosa Bottleneck albino delfin!! :D Sander mener at de må være de eneste som kan se bra ut som albino. Og legg merke til hvordan den smiler ^^ En viss tulling ønsker seg et STOOORT badebasseng til bursdag! :P

Jo, til slutt vil jeg bare avslutte med å si at jeg er kjempestolt av kjæresten min <3

Verden gjennom mine øyner

2009-03-14T11:30:00.001+01:00

Verden består av mange gale mennesker. Nok en gang har en elev gått schaize og skutt 15 uskyldige medelever på skolen sin (i Tyskland i dette tilfellet). Dette er så unødvendig at jeg blir helt deprimert.. Det som gjør meg enda mer trist er at norske nettaviser, deriblant Dagbladet, igjen haster med å koble skytespill som Counter-Strike til en skoleskytingsak og bruker det som et sterkt argument i årsaksdebatten sin. Forskning viser at dataspill, filmer og internett ikke er sterke nok kilder til å forme holdningene til en person. Men om man ikke har det så bra i utgangspunktet, kan dette føre til uheldige konsekvenser. Om vi studerer nærmere på beskrivelser av typiske gjerningsmenn i avisene, er det også veldig påfallende hvor ofte de beskrives som sosialt isolerte og ensomme. Man kan nå spørre seg selv hvem som har ansvaret for å følge opp dette. Er det foreldrene, skolen eller omgangskretsen?

Nok om triste ting. Her om dagen kom jeg plutselig på at 24 alltid har ligget noen år foran virkeligheten :P Det er en stund siden David Palmer ble USAs første president med afrikansk opprinnelse i serien. I dag ser vi Obama over alt på alle slags medier. Og nå starter sesong 7 in medias res rett inn på innvielsen av en kvinnelig senator, Allison Taylor, som the president of the United States. Kanskje vi har noe å lære av 24s predikasjoner? :P

En annen ting som jeg har lagt merke til i det siste, er at det faktisk er veldig lite her i verden som kan gjøre meg redd nå lenger. Jeg kunne ikke sagt det samme for to år siden. Da hadde jeg uten tvil øyeblikkelig fått panikk om ting ikke gikk som det skulle. Det skal visst et par alvorlige feil på jobben, en del forsentkomminger til skolen, et par impulsturer verden rundt og noen nesten dødsulykker til for at jeg er den jeg er i dag. Jeg må rett og slett ha blitt tykkere i huden siden sist. Det skal mer til nå for å få tårene til å trille. Det å sjeldent bli redd har ført til at jeg oppfører meg mer avbalansert og løsningsorientert. Noe jeg trives veldig godt med :) 两年前的我 hadde for eksempel aldri turt å heve stemmen mot fremmede eller beordret noen til å gå. Nå hiver jeg ut drittsekker fra hotellet som bare det hver gang jeg er på jobb :P Alt dette gjør jeg uten å reise en finger. Stemmeleiet og kroppspråket har mye å si, altså. Det gjelder å oppføre seg bestemt, og ikke la fienden ane det minste fortvilelse i deg. God oppførsel og modent språk i tillegg til et alvorlig blikk, er nok til skremme livet av drittsekkene fordi du sannsynligvis er mye smartere enn dem :P Men jeg merker at det blir litt merkelig noen ganger når jeg treffer på finfolk rett etterpå. I løpet av noen få sekunder må jeg da switche fra å være kjempe streng mot en narkoman til å være verdens blideste og hyggeligste person mot en briter. Kanskje det er et tegn på at jeg begynner å bli en bra resepsjonist nå :)

Legger ved et bilde av et av mine yndlingsdyr her :) Jeg får diabetes ved å se på bilder av selunger!! ^^ De er Så skjønne!! :D Jeg skulle gjerne hatt en sånn i Oslo om det ikke hadde vært så vanskelig å oppbevare dem :P Hint hint, folkens: Nene ønsker seg en STOR fryser til jul! :P

Dalende hvitt pulver ~ 发如雪

2009-03-13T23:30:00.002+01:00

I dag snødde det kokosboller ute, derfor forble en viss latsabb hjemme og gjorde - ingen ting! :P Tv-serien 24 har på nytt toppet seg selv i sesong 7. Som alle andre Bauerfan, har jeg selvfølgelig også sett alle 13 episodene som er blitt lagt ut for nedlasting. Nå har jeg ingen ting å se på, derfor kan jeg begynne på leksene :P

Omtrent rundt midnatt i går kveld fikk jeg en telefon fra min bestevenn, Kaja. Han lurte nemlig på hvordan han kunne komme seg til en adresse på Bogstadveien hvor kompisen hadde fest. Da satte jeg turboen på fullt kjør og Chloe-O'brianed fram satelittbilder og schematics for å hjelpe min bestevenn i nød :P Jeg må innrømme at det var inderlig vittig å leke federal agent ^^,

Ellers merker jeg at jeg for lengst har blitt lei av å være ensom. Det virker som en evighet siden sist jeg så min kjære. 正所谓嫁鸡随鸡, har jeg da overvåket flybillett-rates jevnlig. Men en billett på økonomiklasse ligger fremdeles på rundt 12 000 kr tur/retur - noe som ikke er særlig økonomisk enda :P Jeg får bare trøste meg med at jeg, om nøyaktig 3 uker, vil befinne meg i 30 grader i skyggen igjen :)

Luggen min har forresten vokst ut i rekordfart! Nå har det dekket til øynene så jeg nærmest ikke kan se hvor jeg går :P Ikke rart at jeg ofte slår hodet når blindsonen er blitt utvidet med 150%.

Her ser jeg tilnærma ingen ting :P

Og vips! ~ "Hi, alle sammen!" :D

Historisk begivenhet! 好耶!!

2009-03-12T23:00:00.002+01:00

Tidligere i dag hadde jeg ikke den fjerneste anelsen om at jeg, av alle skeptiske pessimister, noensinne skulle få meg en blogg som alle andre ordinære mennesker i verden har per i dag. Planen var å holde meg så langt unna Facebookhelvetet som mulig, og heller dra litt mer ut for å få meg frisk luft, og ikke minst, nye venner. For luft er ikke bare bra for kropp og sjel, det minsker også sjansen for å dø, har Jon Lajoie sagt. Jeg må si meg fullstendig enig selv om jeg allerede ser potensielle symptomer for at jeg kan bli alvorlig avhengig av dette :P

Grunnen til at jeg endelig bøyde meg for bloggepresset, var ikke på grunn av at hele verden hadde det, men mest fordi jeg ikke hadde lyst til å ende opp som mange av de aldrende fra tidligere generasjon som nå finner det veldig vanskelig å henge med i den nymodne teknologiske verden. Dagbøkenes glanstid er desverre over. Nå ser jeg folk skrive torarull etter torarull om de mest daglige gjøremålene sine. Jeg får nok henge med, jeg også :)

Jeg nekter å kalle dette for en blogg. For jeg har bestemt meg at denne sida fra nå skal erstatte den mye beærede Hello kitty dagboka mi hvor jeg forteller om kjemien mellom meg og mennesker. Og for et funn oldebarna mine kommer til å oppdage! :P Jeg kan ikke love at dette blir interessant i lengden. Vi får se hva tiden bringer :)

God natt, alle sammen <3