Eeeeeva ~

I dag våknet jeg av at lyset på rommet ble slått på klokken 0700, fordi en viss same måtte kravle seg opp fra den varme dyneverdenen for å gå på skole på en slik umenneskelige tid av døgnet. Jeg er glad jeg har ferie :P Vittig nok rakk jeg 3 episoder med Prison Break og bobleknusing, samt 2 timer med søvn, før Sander kom hjem fra skolen. Vi bestemte oss for å pakke fort, slik at vi kunne dra tidligst mulig til flyplassen siden vi likevel kom til å trippe rastløst hjemme.

Turen til flyplassen gikk smertefritt, til tross for at det var mye trafikk på grunn av ettermiddags-rush. Vi vandret for første gang rundt omkring på terminal 2 på Taoyuan Airport, og må si oss mektig imponert over hvor fin denne delen av flyplassen for innenlandsreiser var, i forhold til den andre for internasjonale flygninger (terminal 1).

Denne gangen fløy vi over dammen med Eva Air, som er et taiwansk flyselskap med biobrensel som sin største markedsføringstrategi, og ikke minst, overkommelige priser - noe som øyensynlig er svært ettertraktet, basert på oppmøtet. Selskapet samarbeidet en gang med Sanrio's Hello Kitty i Japan, og skal visst ha hatt fly med store Hello Kitty logoer på ^^

Etter en og halv time med behagelig flygning, inkludert behagelig mat (spaghetti bolognese) og en episode med CSI Miami, landet vi trygt i Østens Perle. Vi ble ønsket velkommen med 20 varmegrader klokken 1930 lokal tid. (Hong Kong og Taiwan ligger i samme tidssone). Hong Kong International Airport har ligget stabilt på verdenstoppen av beste flyplasser i verden helt siden den ble åpnet i 1998 for komersiell bruk og erstattet den gamle Kai Tak Airport. Det merkes på service, renslighet og tilgjengelighet! Kursen er også meget genial for skandinaviske reisende, med tanke på at 10 HKD tilsvarer ca 9 NOK.

Glade og fornøyde Lu(u)ndbergs på flyplassen :)

Vi kjøpte oss noe nødproviant samt drikke og hoppet på en double decker på kurs mot sentrum. Man føler seg litt merkelig når man kjører på den gale siden av veien - spesielt når man sitter øverst og helt foran på en to-etasjers buss i 100 km/t over en bro :P

Her er Sander. Han er fin <3

Nathan Road slik man kjenner den igjen fra postkort.

Det tok litt tid å finne oss fram til riktig hotell blant de mange millionene som var lokalisert der. Og da vi endelig hadde etablert oss, var de store restaurantene allerede stengt. Vi dro dermed til et mindre spisested rett ved hotellet og rakk akkurat et godt måltid, bestående av ekte kinamat, før de også tok kvelden og vi dro hjemover for å sove en velfortjent natt :) Og ja, jeg tuller ikke. Det er lenge siden jeg har smakt ekte kinamat, om man ikke regner med det jeg får i meg av det mamma lager når jeg er hjemme en gang i måneden. Så ja, det var SYKT GODT! :D

Her ble jeg snikfotografert av utlendingen foran meg :P

Her er utlendingen, kritt hvit og forbauset over

at Kina er et velutviklet land :P

Her er utlendingen igjen. Denne gangen ser han

på tv mens han venter på maten sin.

Sander klarte å prestere noe kantonesisk da han skulle betale for maten. For første gang i sitt liv, så han meg rødme som en tomat, da han klarte å takke meg for min viktige del som lærer i kinesiskundervisninga hans - på kantonesisk foran hele restauranten! :P Han er litt av en skjønn, liten tulling!

Nå sitter jeg på hotellrommet og er klar for å legge meg hvert øyeblikk. Trafikken utenfor har stilnet. Noe som ikke er så rart, siden klokka allerede nærmer seg 0200. Det er merkelig å høre hvordan folk overalt snakker mitt morsmål. Jeg har savnet dette.

Sander skrudde av krana på badet. Han er nok ferdig med å stelle seg. I dette skrivende øyeblikket grunnet jeg på hvordan i all verden jeg hadde havnet på dette punktet i mitt liv. På ferie med kjæresten i min hjemby Hong Kong. Det var nettopp dette jeg hadde ønsket meg, jo! <3